Innledning
Det å være motivert, betyr enormt mye for hva vi gjør. Dette gjelder ikke minst for mennesker med utviklingshemning. Her omtales en del vanlig motiveringsmetoder i den forbindelse. Mange av disse framkom ved fokusgruppesamtale med tjenesteytere i boliger for mennesker med utviklingshemning tidlig i prosjektet "Mosjon og trening".
Delta selv i aktiviteten
En av de aller viktigste motivasjonsfaktorene er at en støtteperson også deltar aktivt i aktiviteten. Hvis det er snakk om trening, bør også støttepersonen ha på seg treningstøy og ta med treningsutstyr (som f.eks. treningsmatte og drikkeflaske).
Helseeffekten
De fleste kjenner nok til at det er bra for helsa å bevege seg mye. Ros og positive tilbakemeldinger for å ha utført turer, treninger og andre aktiviteter er i seg selv oppmuntrende. Det er nok også godt å høre at man har gjort noe viktig for sin egen helse.
Personer med utviklingshemning trenger ofte litt hjelp til å forstå kurven under Motivasjonsfaktorer – Bra for helsa. Denne kurven kommer fra Anbefalinger og kosthold, ernæring og fysisk aktivitet utgitt av Helsedirektoratet i 2014. I disse anbefalingenes side 11-14 står det om hvor mye og hva slags fysisk aktivitet som anbefales for forskjellige befolkningsgrupper. Det å få til den anbefalte aktiviteten, kan virke motiverende.
For voksne er anbefalingene å være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet. Økt dose gir større gevinst. For å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne øke den moderate fysiske aktiviteten inntil 300 minutter i uken, eller utføre inntil 150 minutter fysisk aktivitet av høy intensitet i uken eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. Reduser stillesitting.
Et kokret råd for å redusere stillesitting, er å reise seg opp og være fysisk aktiv noen minutter hver time hvis man sitter eller ligger mye på dagtid.
Fellesskap
Mange blir motivert ved fellesskapet ved mosjon og trening. Ved faste fysiske aktiviteter arrangert for mennesker med utviklingshemning, er man sammen i gruppe. Den enkelte kan motiveres med hvem han eller hun skal treffe og at andre blir skuffet hvis han eller hun ikke kommer. Apper som Geocaching, Pokemon Go og Stolpejakten kan brukes i en gruppe. Kanskje får ikke alle lastet ned appen. Da kan de eller de som har appen, bli spesielt viktige for gruppen for å kunne gjennomføre aktiviteten. Dermed kan man motivere den eller de som har appen til å være med fordi de er så viktige for gruppen i den aktuelle aktiviteten.
Skritt-telling kan jo for eksempel være interessant å bruke på en fellestur. Da er den eller de som har et apparat, en treningsklokke eller en app for dette spesielt viktig(e).
Digitale motivasjonsfaktorer
Mennesker med utviklingshemning liker godt å bruke det samme digitale utstyret som andre på deres alder bruker. Mange greier det de er motivert for etter litt opplæring. Det er motiverende for svært mange å ta bilder og videosnutter eller å bli tatt bilde eller video av, samt å sende eller vise dette til andre. Bilder fra for eksempel turer er fint å vise andre.
Både turorientering og appene Geocaching, Pokemon Go og Stolpejakten er noe som svært mange driver med. Alle appene har et konkurranseaspekt med premiering som gjør dem spesielt attraktive.
Også mange med utviklingshemning har treningsklokker og smarttelefoner. Dette gjør skritt-telling svært enkelt. Å arrangere lokale konkurranser, eventuelt bare mellom to personer, for eksempel en tjenesteyter og en beboer, kan bidra til et betydelig økt aktivitetsnivå for de involverte.
Treningstøy og utstyr
Personer med utviklingshemning trenger ofte hjelp til å skaffe passende og moderne treningstøy og treningsutstyr. Det å ha på seg klær og å ha samme utstyr som andre som driver med den samme aktiviteten, bruker, er gjerne motiverende.
Konkurranseaspekt
Som andre motiveres gjerne mennesker med utviklingshemning av mild til moderat grad av et konkurranseaspekt. Dette er ikke minst utnyttet i apper for å stimulere til fysisk aktivitet. Når man f.eks. finner en post, utløses det umiddelbart en positiv og ønsket reaksjon i appen. Utendørs spill dreier seg jo om å konkurrere, men man kan også arrangere konkurranser for de fleste mosjons- og treningsaktiviteter. Det kan være noe så enkelt som forskjellige variasjoner av trappegang, noe som kan utføres både inne og ute.
Konkurransen kan være innen en gruppe eller mellom to personer. Og den enkelte kan konkurrere med seg selv om å forbedre prestasjoner.
Premiering er ekstra motiverende, men svært mange motiveres i seg selv godt av det å være med på en slags konkurranse og til evt. å kunne gjøre det godt.
Sette mål og lage planer
For å sikre et gunstig aktivitetsnivå over tid, er det lurt å sette mål og lage planer. Det er for svært mange gunstig om fysisk aktivitet kommer inn i vedkommendes IP (Individuelle Plan), dvs. at det settes mål for fysisk aktivitet og at fysisk aktivitet er et fast tema på ansvarsgruppemøter. I e-læringskurset Mat og trivsel, er det mer stoff om metodisk arbeid for å opprettholde eller bedre livstilen i forhold til et sunt kosthold og fysisk aktivitet for mennesker med utviklingshemning. Se kapittelet Hvordan sikre en sunn livsstil. Dette er et gratis kurs som ligger på SORs e-læringsportal og benyttes spesielt mye av tjenesteytere i boliger.
I kapittel "Forskjellige fysiske aktiviteter» 13. Individuelle målsettinger og 14. Treningsplan omtales temaer som titlene tilsier, og det gis eksempler. Det er viktig at det settes dato for evalueringer, at evalueringer av måloppnåelse gjennomføres og det det så gjøres evt. justering av opplegg og ved behov settes nye mål.
Her vises et eksempel på ukeplan for fysisk aktivitet.
Avtalestyring
For noen med utviklingshemning er det svært gunstig med avtalestyring, en form for organisering av hverdagen. Dette kan også brukes i forhold til fysiske aktiviteter. Personen med utviklingshemning planlegger og administrer utvalgte gjøremål, oppgaver og avtaler i samarbeid med profesjonelle bidragsytere. Evaluering av gjøremål og oppgaver utføres hyppig, inntil flere ganger om dagen i starten. Det brukes forsterkere som kan være å oppnå støtte til å gjøre noe hyggelig som vedkommende trenger hjelp til, f.eks. en kinotur, eller til materielle ting. Personen som har avtalestyring betaler i en del tilfeller materielle forsterkere selv, men motiveres allikevel godt. Systemet skal gi den enkelte mulighet til å påvirke sin hverdag og for trinnvis progresjon.
Ørjan Moldestad har skrevet i SOR Rapport om avtalestyring i nr. 4 i 2008. Brukermedvirkning og utviklingshemmedes rett til å bestemme selv er en bærebjelke i et avtalestyringssystem. Avtalestyring er mye brukt for å redusere adferdsavvik og for å endre rituell adferd som hindrer andre gjøremål.